høst

Nå slipper trærne løvet ned, de dør sakte, de gjør seg klare til vinteren- trærne. Jeg gruer meg til vinteren, glatt, kaldt og jævlig. Har kjøpt meg en god og varm jakke, så i vinter skal jeg ikke fryse.. Var og tok zypadhera i dag, har det ikke noe bra for tiden, så de sendte meg til Ø- hjelpen på vinderen. Men jeg ble ikke innlagt, skal til Nina, min faste psykolog på torsdag, skal høre om hun kan søke meg inn på allmenn psykiatrisk neste uke, føler meg for frisk for akutten, og for dårlig til å være hjemme.

Onkelen min er syk, han har ALS. Han kan dø når som helst. Han ligger i respirator, kan ikke bevege en eneste muskel, bare ligger der.Jeg skjønner ikke at han har valgt det. Vet ikke hva jeg ville valgt selv, kanskje livslysten blir sterkere når du vet du skal dø snart? Noen ganger vil jeg dø, men jeg har ingen planer om å ta livet mitt. Jeg skal leve. Jeg skal prøve å gjøre livet mitt bra. Jeg vil ha det gøy. Prøver å være positiv nå, for det er kjipt å være meg, men når jeg tenker på onkelen min, så syns jeg ikke så ikke synd på meg alikavel

useless

Jeg er ikke til nytte, verken for meg selv eller andre. Har vært på psykehuset i dag, fått sprøyta mi, så nå er det 2 uker til neste gang. Var hos Nina, gud som hun provoserer meg. Nå får ikke fastlegen lov til å ha kontroll over medisinene mine lenger, måtte vist være en spesialist i psykiatri som skulle det. Bare fordi hun mener jeg er for stemmepåvirket, og hun vet ikke hva stemmene kan finne på, hva de kan få han til å gjøre/ikke gjøre. Så nå må alt gå via DPS.

Jeg føler meg rar, men uten søvn så blir man litt rar.. Kommer til å sove godt til natta (håper jeg). I morgen skrives jeg ut, da har jeg hatt 1 ukes opphold på psykiatrisk avdeling. Kan ikke si det er så stor forskjell på i dag og tirsdag i forrige uke. Men jeg vil være hjemme, sove i min egen seng, dusje på mitt bad, ikke minst må jeg få vasket noe klær, er tomt for rene klær.. Menmen, det tar jeg på torsdag på dagen etter jeg har vært ute med pappa.

Jeg savner en kjæreste, en å holde rundt, snakke med, kose.. Jeg gjør jo ikke noe for å få type, jeg vet jeg må bli litt mere sosial på herrefronten hvis det skal skje noe. Men da kommer problemet med intim problematikken. Jeg orker ikke alltids å kose, noen ganger vil jeg forsvinne fra min egen kropp, da jeg bare ligger i senga og ser i taket. Bare eksisterer.

crying is how your heart speaks, when your lips can´t explain the pain you feel... Smerte, jeg har ikke vondt. Inni hodet mitt, den lille May har det vondt, men jeg overser henne nå. Hører på radioen, fokuserer på den. Håper dette blir en rolig kveld..

am I sorrry to be alive?

Skulle tatt et annet valg, hadde jeg gjort det, så ville det ikke vært som det er. Men jeg valgte tydeligvis feil, så jeg får nå straff for at jeg påfører andre elendighet. Jeg skulle holdt munnen min lukket, ikke sagt noe, holdt det mellom meg og han. De skjønte det ikke, fordi jeg sa ikke noe. Men da det gikk hull på den boblen, vel.. det var da det gikk til helvete.. Hjemme var det et helvete og være, hvertfall etter at barnevernet snakket med mamma, jeg klarte ikke være hjemme, å være på skolen ble en redning i hverdagen, og hos pappa, der følte jeg meg trygg. inntil den dagen barnevernet snakket med han. Eneste fristedet jeg hadde ble også gjort om til et sted jeg hatet. Fra kjøkkenvinduet til pappa og R kunne vi se rett ned på kjøkkenet demses.. Jeg dro ned til dem, selvom de visste det så lot de meg gå dit. Alt for å spare mormor for å vite at hun var gift med en pedofil. Overgrepene slutta da jeg var 13, så når alle fristedene mine ble tatt fra meg. Vel, endte opp med et stort panikkanfall i 7. klasse, hyperventilerte, dissosierte. Da fant vi ut at jeg skulle bo hos pappa og R en periode, til ting fikk roet seg litt ned. Det roet seg ikke, dagen etterpå ble jeg lagt inn på UPA (ungdomspsykiatriske akkuttenhet)

Der ble jeg boende i 2 1/2 måned. Psykologen der mente at jeg var for sjuk til å være hjemme, så jeg ble flyttet til L.U.B. (ung.psyk beh.hjem). Første tiden min der bestod av massiv selvskading, jeg skadet meg med alt jeg kom over. Armene var bare et stort sår. Møtte en jente med samme problematikk, og jeg ser det nå at vi påvirket hverandre. Hun skadet seg, jeg skadet meg. Husker jeg bada i sjøen i mars måned, ville bare kjøle ned kroppen, det var 6 personalet som fikk meg tilbake på beh. hjemmet, der ble jeg tvangsdusjet i en varm dusj for å få opp kroppsvarmen. Jeg ville bare kjenne en annen smerte. Tror det var det det gikk mest i. At jeg skulle kjenne noe fysisk, så jeg skulle slippe det psykiske. Etter en stund på L.u.B. kom det en ny jente jeg ble godt kjent med, hun drev ikke med selvskading, og litt etter litt stoppet jeg opp, fikk meg kjæreste, faktisk var jeg sammen med 3 av de guttene som bodde der.

Da jeg var 15 flytta jeg hjem til mamma igjen, begynte på vanlig skole, fullførte ung. skolen med relative greie karakterer, men hensyn til den dårlige undervisningen det var på LUB.Mamma hadde på denne tiden en kjæreste, en stor idiot viste det seg. Han var kul til å begynne med, men han drakk mye, det gjorde forsåvidt mamma også på den tiden. Vi bytta leilighet, og jeg måtte dele med søsteren min igjen. Det var slutt på å ha eget rom.. Men jeg har alltids hatt et godt forhold til søsteren min, så var aldri noe drama eller krangling mellom oss.

I 1999 begynte jeg på vgs, vi var 12 jenter i klassen. Var en veldig rolig klasse, ingen intriger, slik det ofte er med så mange jenter på en gang. Det var da jeg begynte å røyke hasj, tok ecstacy for første gang. Men det var ikke et problem, var jeg som hadde kontrollen. Husker at i 1. klasse på vgs var jeg med mormor og besøkte han på sykehjemmet. Han satt i sin egen urin. Da fant jeg ut at jeg ville jobbe med demente. Dagen etterpå ble jeg tvangsinnlagt på UPA, men der ble jeg bare 3 dager. Vet hva jeg skal si for å si det sånn... I 2000 begynte jeg på elvebakken, eller hasjbakken som jeg kalte det. Vi var 5 stk i klassen, og 7 i B-klassen, så vi var ikke mange. Jeg hadde et fantastisk bra år, møtte mange kule folk, noen har jeg kontakt med enda, og i skrivende stund prøver vi å få tak i de som gikk i klassen på et reunion treff i november. Håper det blir bra.

Fra 2001-2003 var jeg lærling i bydel bjerke. Var innom det meste: barnehage, pu-bolig, sykehjem, hj.spl og hj.hjelp.. så lærte mye. I 2002 møtte jeg en gutt som heter Roger, han introduserte meg for et nytt rusmiljø. Røyka hasj hver dag for å fungere, slippe unna tankene mine som sakte men sikkert snek seg inn i hodet mitt. Jeg skadet meg selv igjen, ikke med tapetkniven, men med dop. Det ble slutt med Roger, men jeg fortsatte i samme miljø. Sommeren i 2005 veide jeg 47 kg, (og jeg er 174 høy).

I 2005 ble jeg innlagt på vinderen psykiatriske for første gang, fikk diagnosen paranoid schizofreni, fikk nesten sprøyter daglig, slo hodet i veggen, skrapa meg opp med alt jeg kom over, hadde fotfølging. Ble flytta til vor frue, hvor jeg fikk ECT behandling pga at jeg var veldig psykotisk. Husker ikke så mye fra den tiden. Etter det var det dikemark, gaustad, slemdal og vor frue flere ganger. I 2010 fikk jeg min egen leillighet på bislett, begynte i samtale terapi hos Nina på DPS. De siste 5 årene har jeg gått til Nina nesten 1 gang i uka, og har vært på akutten ca 14-15 ganger. Skader meg fortsatt, men er ikke alvorligt. Jeg skraper meg opp, klorer meg selv og slår hodet i veggen. Ok, så er det litt alvorligt. Men det er sjeldnere nå enn før. Jeg begynner å bli mere stabil, lært meg å ta i mot hjelp som de tilbyr, ta medisinene mine når jeg skal ta dem. Har de siste årene fått igjen kontakten med en jeg gikk på elvebakken med: Vigdis. Vi har funnet på mye sprøe og artige ting sammen. Hun har en herlig liten jente som ble født i januar, og jeg har fått æren av å bli tante til det vesle knøttet. Dette var ganske mye som jeg aldri snakker om, men var godt å få skrevet det ned..

There it goes..

There goes mye pain, there goes my chains. There goes the world right of my shoulders.. Jeg har det bra nå. Sitter bare å taster litt før jeg skal legge meg. Er hjemme på perm, skrives ut på onsdag, og da sa jeg at jeg måtte prøve en natt hjemme før de skrev meg ut, at det blir en overgang, ikke brått fra det ene til det andre. Og de var enige. I morgen er det sprøyte tid, zypadhera.. Må man så må man.. Ingen som sier jeg må, for jeg er ikke på tvang, men hvis jeg nekter, da setter de meg på tvang igjen, og det vil jeg ikke.

 But i´m a creep, i´m a weirdo, what the hell am i doin here, i don´t belong here...

Tenkte jeg skulle male litt, få ut intriger og følelser, ringer ikke opp på psyk nå og sier at jeg ikke fikk sove, da ber de meg komme opp, og det vil jeg ikke. Jeg har det ikke kjipt, er bare våken, og det er kaffen sin skyld, burde ikke drikke det så sent. 

Møtte Anka i dag da, har ikke sett henne på 1 år, så det var koselig. Skal ta en kaffe med henne i morgen også.. Gjøre noen "normale" ting.

Natti natt

skulle tro det forandret seg med årene...

Jeg er 32 år gammel, vært i psykiatrien siden jeg var 14, har vært innlagt over 15 ganger. Husker jeg tenkte da jeg var yngre, da tenkte jeg at det blir bedre med årene, men jeg tok feil.. Det er ikke bedre, det er faktisk blitt værre. Eneste er at nå slipper mamma og pappa å få informasjon om meg. Pappa ringer jo opptil 4 ganger pr dag, så han har vel et kontrollbehov, trenger å vite at det går bra med meg. Det er forsåvidt greit det, kan bli litt masete. Men tanken er god. Har ikke fortalt mamma at jeg legges inn i dag, tenkte at pappa kunne gjøre det...

15 min igjen til Grethe kommer, så får vel runde av her nå, skriver mere når jeg får perm, evt skrevet ut. Peace out!

er så sykt trøtt

nuh er det ikke lenge før jeg kryper under dyna og tar natta. må huske å stille klokka. vekkeklokke vel å merke. Ønsker og håper det går bra i morgen. natti natt, alle som leser

bilder

jau, funnet noen gamle bilder, det nederst til venstre er barne bilder av camilla og meg, jeg er hun som holder dukken. Koselig når man finner slikt. ellers er det bilde av meg og kristina over barne bildet, venninna mi, men utspekulert..  Benji har ufrivillig blitt med på et av bildene.. hehe, ellers er det bare meg

vær og vind

nå er høsten her, kjølig vind, deilig å sitte inne i. Har pakket meg inn i pledd og en god kopp kaffe. i morgen blir det en liten "ferie", vet ikke hvor lang tid det vil ta, men jeg må være i bra form før jeg kommer hjem igjen.. utendrmmer.blogspot.no, det er den andre bloggen min, mye å lese på der, litt surrete, men det gjør ikke noe.

Jeg er rastløs og litt urolig, skal jeg ta en valium, eller skal jeg vente? har ikke angst så jeg sparer dem, har "bare" 100stk.. ble vekket mange ganger i natt, av en som  ville bomme røyk av meg klokka 3 om natta, jeg lot som jeg sov, ikke normalt å ringe folk på natta. 

jeg begynner å bli gammel

Jeg har lyst på type, en høy sexy mann. Yummy.. he he, men først må jeg flytte herfra.. kan ikke ha besøk her, det vrimler av psykisk sjuke folk her, så jeg syns det er litt flaut hvis jeg har besøk... men går stort sett bra.. nå fikk jeg akutt lyst på en splith..hmm, det går over, går i lucky strike dobbel klick her. jeg har også lyst på barn, men da må jeg være medisinfri og stabil i psyken. sånn jeg er nå er uforsvarlig å bringe et barn til verden, har på en måte nok med meg selv, jeg vet jeg klager og syter.. men prøver å skjerpe meg litt. 5 positive ting om livet: *vigdis og lille mia * *kristina* *blomster* *musikk* *familien min*

Å G E

sulten jeg.. men er litt godt å være sulten også, kjenne at kroppen er der.. jeg mister ofte følelsen av å ha en kropp. Så på vor frue, fikk jeg kuledyne, og det hjalp veldig. medisine på redusert, og jeg hadde mindre angst. Men den kostet over 6000kr, og så mye penger har jeg ikke.. så det så. skal tippe lotto snart, vinner jo ikke hvis man ikke spiller. Og da skal jeg kjøpe meg en kuledyne.. jeg er ikke så drevet på mac merker jeg, aner jo ikke hvordan jeg klipper og limer bilder herfra.. hmmm røyking fører til en lang og smertefull død, da vet man det nei, må få i meg noe mat, kan ikke besvime heller...

Bø! tidsfordriv...

jah, hva skal jeg begynne med, fikk plass på vinderen i morgen kl 10, så det håper jeg hjelper mot trykk i huet, stemmer og selvskadingstankene. venter på mld fra apoteket, om at zeldox har kommet inn, men de kan jeg hente ut når jeg kommer ut igjen.. høres ut som jeg skal i fengsel, men det skal jeg ikke.. håper det er noen greie pasienter der, så jeg ikke blir sittende alene på rommet der, for da kan jeg like gjerne være hjemme.. har vært der 2 ganger før, en gang i 2005 og en i 2013, fikk godt innttrykk av dem da..

jeg har fått dilla på å skrive jeg, er en egen form for terapi, som noen få får lov til å lese.. ikke familien med andre ord, da blir det krise. Jeg legger hvertfall ikke ut dette på FB.. det hadde vært værre.. Jeg må finne ut hva jeg skal ha med meg i morgen, aner jo ikke hvor lenge jeg skal være der, men er jo åpen avdeling, så får sikkert lov til å dra hjem og hente mer tøy, hvis det trengs.. jeg er forvillet i kaoset som opptar plass til noe bra i hodet mitt. jeg vil kløyve hodet i 2, kanskje stemmene forsvinner sammen med meg. men nå skal jeg ikke begynne med suicidale tanker, så skal jeg jo få hjelp, så kjemper med nebb og klør. Jeg vil bli bra, jeg har ikke som mål å være lenge på allmenn, men til jeg føler meg frisk nok til å klare meg alene.. Nå flyr jo personalet i underhaugsveien frem og tilbake til meg, men her er det ikke nattevakt, og er bare 2 på vakt (på 25 stk)

30 minutter igjen...

nå skal jeg opp til vinderen om 30 min. Gruer meg voldsomt, vurderer å ta en valium, men da sovner jeg nok. Håper ikke nina er bitch i dag, at hun ødelegger mer enn hun gjør godt

jeg er så kald, skjønner ikke hvorfor, nå har jeg jo pakket meg inn i teppet og det som er.. kanskje fordi jeg ikke sov i natt, der er løsningen.. tiden flyr. ikke lenge siden jeg satt meg ned foran denne maskinen, vel 12 timer, men tiden flyr av sted

Angst!

Pulsen slår hardt og fort, gruer meg til å dra til Nina, bare hun ikke bryter taushetsplikten hennes, og begynner å legge ut om de private tingene jeg deler med henne

Kristina er innlagt på vinderen nå, det er hovedgrunnen for at jeg ikke vil dit hun er. Det ødelegger vennskapet vårt, og det er det ikke vært. jeg får bite tennene sammen, slik jeg alltid har gjort

Må si det er kaldt i dag, men er ikke så rart, har lufta siden klokka 5 i morges, og er ikke tropevarme ute. Brrr. Nå har jeg lukket vinduet og krypi under teppet, skal dra om 40 min. hvis noen leser dette, ønsk meg lykke til..

La tankene vandre, de kommer alltids tilbake...

Detter er the doorway of fame..hehe.. skriving er god terapi det, føler meg bedre form i dag enn jeg har gjort den siste uka.jeg vil ha en liten hund, men er ikke lov med dyr her, så da får jeg kose meg med hybelkaninene mine, og de trives godt. må få til å få vasket litt her, ser ikke så bra ut her, men er jo ikke så rart, siden personalet går inn med sko på, så da er det 3 ganger pr dag de vaser inn hele..

personalet skulle ringe meg 8:15, blir spennende å se om de husker det da... de er litt sløve på tider. Men bare jeg får med meg noen til psykologen i dag, hun er veldig spesiell, enten er jeg så frisk at jeg skal ut i jobb, andre ganger er jeg så sjuk at hun må sende meg inn flere ganger i uka.. skjønner meg ikke på henne. har lyst til å bytte, men vet ikke hvordan jeg får det til... hun jobber på allmenn psyk, mens jeg tilhører spesialist poliklinikken, men siden jeg har kjente nina i 5 år, så mente de at jeg har det best med henne, så jeg slipper å bytte behandler. det er forsåvidt greit, men hun er så rar. Ragnhild fra underhaugsveien skal bli med meg, håper det går bra.. stygg stygg stygg stygg stygg, det går rundt i hodet mitt nå. jeg fortjener ikke ha det bra. dette kommer til å føre til en eller annen slags straff...

å være ensom blandt venner

Det er ikke uvanlig å føle seg ensom, og det blir ekstra tungt hvis man er blandt venner/familie.. Er de glad i meg, kan de se hva jeg tenker på? paranoian stiger, men den gjør det når jeg nesten ikke sover, i natt var våken-natt, og da kan jeg regne med mye stemmer og krig inni hodet mitt. En krig ingen andre enn jeg merker. Jeg kan smile når jeg skal, le, virke lykkelig når det kreves. Jeg får lyst til å ruse meg, men det skal jeg ikke, bare et sug jeg har i dag. for jeg vet det kjipe forsvinner, men kan gå andre veien også, at jeg får super noia og må legge meg under dyna resten av dagen. Så ikke mere rus nå, kun lovlig, som f.eks en tequila, rom.. går an å glemme på den måten også.. Jeg prøver så hardt for å få stemmene til å gi seg. de er kjempe sinte siden jeg skal til nina i dag...

galskapens hus

Jeg liker ikke vinderen, er lei av de som jobber der, de behandler meg som et barn, ser på meg med olme blikk, snakker om meg når jeg ikke hører etter.. jeg er ikke fantastisk, jeg er ikke perfekt, håper det er noen der ute som kunne tenkt å være litt mere enn bare venner, vet dette ikke er en datingsiden, men skal fortsette på møteplassen, eller sukker.. tinder, vel det gidder jeg ikke, føler meg for gammel til deg